Vinterligaens turneringsformat var lenge klassisk: innledende puljespill og deretter A- og B-cupsluttspill.

Fotballspillere syns det er spennende å spille finaler i Vinterligaen, og det har de helt rett i.

Men med det formatet ble hver kamp ekstra viktig å vinne, og det er ikke dét fotballtrenerne ønsker å bruke Vinterligaen til. De vil at kampene i større grad kan brukes som utviklingsarena for lagene i vintersesongen:
Trene sammen nye lagsammensetninger, trene ny formasjon og strukturelle treningsmomenter som man må ha kamper for å trene på.

Derfor har Vinterligaen gått over til serieformat.

I avdelinger med 6 lag er det enkelt: der settes hele terminlista opp fra start, og lagene spiller en enkel serie mot de 5 andre lagene.

I avdelinger med 8 eller 10 lag, spilles Vinterligaens variant av Monradsystemet:

Først settes lagenes tre første seriekamper opp, som spilles i november, desember og januar.
Deretter settes lagenes to siste seriekamper opp mot to lag med (omtrent) like mange poeng som laget har, som spilles i februar og mars.

Monradsystemet er en måte å gjennomføre en turnerig på

- så det blir seriespill (i stedet for cupspill),
- uten at alle lag må spille mot alle (som ville blitt for mange kamper), og
- hvor det blir større andel jevne kamper (som er morsomst)

Er det for eksempel 8 lag i en serie, spiller man mot bare 5 lag og ikke mot alle 7, og motstanderne i lagets to siste kamper bestemmes ut fra hvordan laget har gjort det i sine tre første.

I et rent Monradsystem ville ny motstander blitt bestemt etter hver kamp, men lagledere trenger å vite kampoppsettet lenger frem i tid, så Vinterligaens vri er altså å først sette opp tre seriekamper og deretter to seriekamper, og alle lag spiller dermed fem kamper, i serie.

Forvirret?
Ta i så fall gjerne kontakt med Vinterligaens innovative utviklingsavdeling:
sekretariatet@vinterligaen.no

• Forside  ›
• Vinterligaens turneringsformat

21. august 2023